Hvem bodde på Sarabråten?

Om ikke beboere, så i hvert fall besøkende. Men kanskje han på hushjørnet i bakgrunnen?

Om ikke beboere, så i hvert fall besøkende. Men kanskje han på hushjørnet i bakgrunnen?

Hvem var det som bodde på Sarabråten opp igjennom tidene? Vi hører mye om Heftye og konsuler og prinser og diktere, men lite om de som bodde og drev på Sarabråten, i hverdag og strev året igjennom.

De første som står fram for oss med navn er fra en manntallsliste for Aker fra 1834. Her finner vi følgende personer for plassen Sarasbraaten:

  • Hans Eliasen, 42 år, husmand
  • Judithe Andersdatter, 43 år
  • Andreas Hansen, 1 år
  • Halvor Hansen, 1 år
  • Anne Hansdatter, 10 år
  • Karen Hansdatter, 9 år
  • Elisabeth Hansdatter, 7 år

Og de var ikke helt alene her inne på skauen, for på naboplassen Lutdalen bodde Jahn Erichsen (52 år), Kjerste Pedersdatter (52 år) og Kjerstes datter Marie Pedersdatter, 14 ½ år.

Vi kjenner ikke noen av de som bodde på Sarabråten tidligere på 1800-tallet, og i folketellingen for 1801 er ikke Sarabråten (eller Lutdalen) nevnt. Men vi finner Brimsrud (Bremsrud), og her bodde Gulbran Jensen, bonde og småbruker, sammen med kona Inger Svensdatter og fem barn. Dessuten enkemann og  skomaker Peder Fridriksen (losjerende), og to husmenn med familier. Kanskje var Sarabråten registrert som husmannsplass under Bremsrud i denne tellingen?

Vi finner ikke noen spor etter Heftye på Sarabråten i kildene. Ingen Heftye er nevnt i folketellinger eller manntall der Sarabråten nevnes, men derimot er det en rekke andre personer som er bosatt på Sarabråten. Dette kan tyde på at hverken Heftye senior eller junior brukte Sarabråten som fast bosted, men mer som bolig nummer to i lengre eller kortere perioder. Det faste bostedet har nok alltid vært i Kristiania eller i en av de nære forstedene.

Folketelling 1865 – Sarasbraaten; 2 hester, 3 kuer (stort kveg), 2 sauer, ½ bygg, 2 havre, 4 poteter

  • Kristian Jens.(en), Husm. med Jord, 38, Aker
  • Elen Olsd.(atter), hans Kone,  32, Vinger
  • Martin Kristians., deres Søn, 9, Aker
  • Ole Kristians., deres Søn, 7, Aker
  • Hans Kristians., deres Søn, 5, Aker
  • Jens Kristians., hans Fader, e, 64, Aker
  • Helene, Olsd., Tjenestepige, ug, 28, Vinger
  • Ole Ols., Tjenestedreng, ug, 26, Vinger

Thomas Heftye var bosatt på Frognæs i (daværende) Vestre Aker i 1865.

Folketelling 1885 – Thomas Heftye er bosatt Drammensveien, Frognæs.
Finner ikke Sarabråten i denne tellingen.

Folketelling 1891 – Sarabraaten

  • Kristian Jensen (hovedpersonen i tellingen) – gift, født 1830 i Aker, «Bruger af jord og forpagter»
  • Ole Olsen – husmoderens fader, enkemann, født 1800, Østmarken i Vinger
  • Oline Olsdatter – husmoderens søster, tjenesteytende, gift, 1842, Østmarken i Vinger
  • Paul Bernhard Ingebretsen – pleiebarn, 1877, Kristiania, undertsøttes av Kristiana fattigvesen
  • Elen Olsen – hustru, gift, født 1831, Østmarken i Vinger
  • Sara Elise Kristiansen – datter, født 1879, Aker
  • Hermand Akselsen – dattersøn, (av hvem?, født 1888, Aker, forsørges av sine besteforeldre
  • Hilda Matilde Kristiansen – pleiebarn, 1890, Kristiania, forsørges av tjenestepige Emma Olsdatter

Folketelling 1900 – Sarabraaten

  • Anders Magnuss. Jordbrugsarbeider 1856, bor i drengstubygningen
  • Marie Magnuss. Husgjerning 1866, bor i drengstubygningen. Gift med Anders
  • Else Ols. Tjener. Husgjerning og kreaturstel 1850. Bdor i rengstubygningen
  • Peder Kristians. Tjener. Gaardskarl, gaardsarbeide 1863, Bor i Staldbygningen

Finner ikke Thomas Thomassen Heftye i denne folketellingen, fordi han i 1900 var militærattaché i Paris.

Folketelling 1910

Heftye solgte Sarabråten til Aker kommune i 1911, og husene (unntatt kuskeboligen og låven) ble revet i 1917. Men det bodde fortsatt folk på Sarabråten, for i et valgmanntall fra 1918 finner vi enken Johanne M. Kristiansen. Hun var gift med Peter Kristiansen, og de var oppført som forpakter (og husets stel) i 1910. Og Thomas Thomassen Heftye er registrert på Eilert Sundts gate 36.

Peter Kristiansen døde forøvrig under tømmerfløting (kilde: boka Oslomarka, bind 1), sannsynligvis i et av Nordmarksvassdragene.

Kilder: