Jørgensrud

Jørgensrud er det tidligere navnet på Sarabråten.

Etableringen av og eiendomshistorien til Jørgensrud følger det vanlige mønsteret for mange tilsvarende gårder og plasser fra middelalderen, med nyrydding og etablering som følge av befolkningsveksten i middelalderen. I tillegg til Jørgensrud er sannsynligvis Bremsrud, Grav (Ødegården) og en gård inne ved Elvåga ryddet i denne perioden. Etter svartedauen ble disse fjerntliggende gårdene liggende øde og først tatt opp igjen som gårder med fast bosetting utover på 1700- og 1800tallet.

Jørgensrud er nevnt i skriftlige kilder som gård i Aker både i 1578, 1617 (Jørgensrudt) og 1723 (Jørgenrud). Årstallet 1578 viser til oppføringen i Akershus Lensregnskaper for dette år (jf. Oluf Rygh: Norske Gaardnavne, bind II s. 116; se bokhylla.no). Rygh skriver om selve navneformen: «Der kan være Grund til at formode, at s er urigtigt indkommet i senere Tiders Skriftform, og at Navnet har lydt Jorundarrud, af Mandsnavnet Jorundr.»

Sarabråten er et nyere navn (nevnt første gang på kart fra 1800?) på den tidligere plassen Jørgensrud, som har vært kjent siden 1300-tallet. Jørgensrud var eid av Oslo Bispestol fram til reformasjonen i 1537.

Vi vet ikke så mye om denne plassen, annet at den i 1663 ble solgt til private etter å ha vært eid av kongen som krongods siden reformasjonen.

I skattematrikkelen for 1647 er Jørgensrud oppført som en ødegård, med brukeren Laurids Jørgensrud, og «aff Bremsrud der vnnnder 1 ortt» – og 3 mk. (skyld?)  ; (orignal i Riksarkivet; transkribert versjon, se bokhylla.no. ) Andre ødegårder i regnskapet – Trosterud, Haugerud, Ulsrud, Dal, Lofsrud, Langerud, Bjørndal, Hellerud

Halvgård – Oppsal, Skullerud, Klemetsrud

Fullgård – Tveten, Skøyem, Østensjø, Abildsø

Inndelingen i gårder – tre klasser for skatt – hel, halv, kvart

Ødegårder – tidligere øde gårder, som nå var bosatt og ryddet på ny, også nyrydninger og mindre gårder

Firmaet Heftye kjøpte Jørgensrud (sammen med Bremsrud) i 1840 av grosserer Chr. Schou.

Det er mye vi ennå ikke vet om denne tidlige historien, bl.a.:

  • hva slags plass var dette på den tiden
  • en husmannsplass under en annen gård?

Kanskje du kan hjelpe med ytterligere opplysninger? Legg ev. igjen en kommentar under, og takk for hjelpen!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s