
Korketrekkeren med trille under, på vei til Sarabråten. Ukjent datering. Ukjent fotograf / fotoalbum Sarabråten, utlånt av Christine Heftye / Sarabråtens venner
Den flotte «korketrekkeren» eller veiknuten der veien går i bru over seg selv ble anlagt av Heftye som en attraksjon for gjestene på veien inn til Sarabråten.
H. O. Christophersen skriver i sin bok Eventyr i dagslys om Korketrekkeren:
Veien går i bro over seg selv. Denne veiknute var i sin tid det romantiske høydepunktet på Sarabråtenturen.
……. Før og efter knuten er veien lagt i de forunderligste svinger og små slynger. Det er som om veibyggeren har villet skrive sitt navn i den på en særlig snirklet måte.
Navnet Korketrekkeren har den fått fordi veien gjør en krøll på seg, og dermed minner om snurrene i en korketrekker. Dette navnet er brukt på andre tilsvarende bruer, f.eks. ved Langangen i Porsgrunn og Åmot i Modum.
Familien Fallet – som var de siste som bodde på Sarabråten – kalte korktrekkeren for «svingbrua». De forteller også at når de kom med flyttelasset sitt i 1957 var det bare så vidt at lastebilen klarte å passere under brua, og at de måtte hekte av karmene på sida for å komme gjennom.
Og Sigurd Senje skriver i boka si om «slyngen», «serepentineren» og «spiralen».
Daværende Skogvesenet i Oslo kommune anla på slutten av 1970-tallet en lysløype utenom Korketrekkeren (bl.a. for at de store løypemaskinene skulle komme fordi den trange brua), noe flere avisskribenter og forfattere i Nordstrands Blad og Aftenposten har karakterisert som et uttrykk for uforstand, historieløshet og vandalisme.
Korketrekkeren var stengt siden ca 2009 pga løse steiner og fare for ras og skader, men høsten 2016 kom endelig restaureringsarbeidet i gang! De gamle tørrmurene ble fagmessig satt i stand, og det kom nytt dekke på brua. Og med et flott smijerns-gelender på de gamle stabbesteinene.
Det var firmaet Åsgard Millar som utførte restaureringen på oppdrag fra Bymiljøetaten.

Fra åpningen av Korketrekkeren 1. februar 2017. Foto: Ståle Neuendorff